sentence-transformers How to use NorskHelsenett/eti-granite-4096-v1 with sentence-transformers:
from sentence_transformers import SentenceTransformer
model = SentenceTransformer("NorskHelsenett/eti-granite-4096-v1")
sentences = [
"Hvilke helseutfordringer kan skolehelsetjenesten hjelpe med?",
"# Helsehjelp i barnehage og skole\n\nMange barn og unge med en sjelden diagnose har en funksjonsnedsettelse som innebærer sammensatte medisinske utfordringer , og de trenger bistand for å dekke grunnleggende fysiske behov i barnehage-/ skoletiden. I likhet med andre barn med funksjonsnedsettelser, har de behov for hjelp i barnehage og skole for å opprettholde helse og skape vekst og utvikling.\nTil tross for at flere lover og forskrifter omfatter barns rett til helsehjelp i barnehage og skole , viser erfaring at det er stor variasjon når det gjelder hvordan slik helsehjelp organiseres i kommunene . Mange kommuner mangler gode rutiner for samarbeid mellom tjenesteytere fra helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Likeledes opplever mange tjenesteytere og foreldre at roller og ansvar knyttet til ivaretakelse av helse i skolen er uavklart. Dette kan medføre utrygghet både hos tjenesteytere, foreldre og barna/ungdommene selv.\n\n## **Barns rett til helsehjelp i barnehage**\n\nI [Lov om barnehager](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven) presiser es det at barnehager skal ha *en helsefremmende og en forebyggende funksjon* ( § 2) , og det er kommunen s ansvar å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud ( § 19). Retten til i n dividuell tilrettelegging i kommunal barnehage er også nedfelt i [Lov om likestilling og forbud mot diskriminering § 20.](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=likestillings) Her presiseres det at barnet skal ha likeverdige utvikling s- og aktivitet smuligheter og at det k ommunal e tjenestetilbud et skal vurderes individuelt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Konsekvensen av dette er at kommunen, i tillegg til å gi barn med funksjonsnedsettelse fortrinnsrett til barneha geplass, må fatte vedtak om nødvendig helsehjelp i barnehagen .\n\n## **Elevens rett til helsehjelp i skolen**\n\nOpplæringsloven presiserer at skolen aktivt skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet , og at dette arbeidet skal gjelde både det fysiske og psykososiale miljøet. Det er helse- og omsorgstjenesten i komm unen som har ansvar for at elever som har behov for det får de helse- og omsorgstjeneste ne de trenger i skoletiden , og det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen .\n\nBrukerstyrt personlig assist anse (BPA) gis vanligvis ikke i skoletiden, men enkelte kommuner gjør unntak. [Les Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om BPA](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-rundskriv-om-brukerstyrt-personlig-assistanse/id2468566/) . Det anbefales \" å finne løsninger som kan ivareta helheten i det samlede tjenestetilbudet \". Å sørge for et helhetlig tjenestetilbud er en sterk politisk føring, og k ommunen bør derfor samordne ulike assistenttiltak slik at eleven får et begrenset antall personer å forholde seg til.\n\n## **Helsehjelp og barnepalliasjon**\n\nI 2019 utga Helsedirektoratet retningslinjen [Palliasjon til barn og unge](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge) . Her tas det utgangspunkt i [Verdens helseorganisasjons (WHO) defi nisjon av barnepalliasjon](https://www.who.int/cancer/palliative/definition/en/) som\n\n«... *en aktiv og helhetlig støtte til barnets og familiens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov, som starter ved diagnosetidspunktet og varer livet ut* ».\n\nTilbudet mange barn og unge med sjeldne diagnoser får i barnehage og skole passer inn under denne definisjonen . I retningslinjene er b arnehage og skole nevnt som viktige samarbeidspartnere for helsesektoren . Det presiseres imidlertid ikke hvilke n rolle eller hva slags ansvar pedagogisk personale har innenfor barnepalliasjon , og den avgjørende b etydningen barnehage og skole har for disse barna kommer ikke t ydelig frem.\n\nFrambus entydige erfaring er at for barn med alvorlig sykdom representerer barnehage n og skole n en særlig viktig del av dagliglivet . I tillegg til å legge til rette for gode dager og utvikling så langt det er mulig, bidrar disse arenaene til å normalisere et ellers kaotisk og uforutsigbart liv. Det er også vist at foreldre til barn med alvorlig sykdom opplever det som godt å se ba rn a i sine vante omgivelser og sammen med jevnaldrende (Brown, 2012).\n\nFrambu mener at begrepene helsehjelp og barnepalliasjon langt på vei kan sidestilles med tanke på fysisk og medisinsk oppfølging av barn med alvorlig sykdom i barnehage og skole . Vi mener derfor at det er viktig at p edagogisk personale som arbeider med barn med sjeldne diagnoser som medfører alvorlig sykdom , gjør seg kjent med hva barnepalliasjon innebærer og etterspør barnehagen s og skolens plass i denne type oppfølging .\n\n## **Medisinering i barnehage, skole og SFO**\n\nAnsvaret for å sørge for hjelp til legemiddelhåndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller opplæringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har derfor redegjort fo r hvordan dagens regelverk skal forståes i [Rundskriv for legemiddelhåndte r ing i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) . I dette skrive t står det at opplæringslo vgivningen tolkes slik at kommunen har ansvar for at barn får legemidler når de er i barnehagen, på skolen eller i SFO. Det kan for eksempel være å gi dem tabletter eller å sette sprøyter. Om det er barnehagen/ skolen eller helsetjenesten sitt ansvar, avhenger av om medisineringen må utføres av helsepersonell eller ikke.\n\nBarnehagen og s kolen har bare ansvar for å gi eleve r legemidler hvis legen som skriver ut legemidle ne mener at det er forsvarlig å la pedagogisk personell gi barnet legemidle ne . Er det ikke forsvarlig, må kommunen sørge for at helsepersonell gir barnet legemidlene. Helsestasjon s - og skolehelsetjenesten skal bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler i barnehager, skoler og SFO. Les mer i [Forskrift om helsestasjon og skolehelsetjenesten](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-10-19-1584?q=Forskrift%20om%20kommunens%20helsefremmende%20og) .\n\nKommunen må sørge for at ansatte som skal hjelpe barnet med å ta legemidler, får nødvendig informasjon og opplæring. Opplæringen bør omfatte den enkelte elevs sykdom og behov, administrering av legemiddelet, førstehjelp, rutiner for kontakt med helsetjenesten, innhenting av samtykke fra foreldre og taushetsplikt. Det er ofte foreldrene alene, eller sammen med behandlende lege, som gir denne opplæringen. Skjer det en skade på grunn av manglende organisering eller opplæring fra kommunens side, er kommunen ansvarlig.\n\nI [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/handtering-av-legemidler-i-barnehage-sko/id516373/) , presiseres det at b arnehage r ikke har plikt til å bistå med håndtering av legemidler . Dette må derfor avtales i hvert enkelt tilfelle . Når det gjelder skole så har barnet en rett og en plikt til grunnskoleopplæring og for at denne skal være reell for alle barn er det inn fortolket som en del av kommunens overordnede ansvar å sørge for elever med behov for bistand med legemiddelhåndterin g.\n\n.\n\n## **Organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\nHvordan helsehjelp organiseres og utøves varierer fra barnehage til barnehage og fra skole til skole. For at barn med funksjonsnedsettelser skal oppleve sammenheng og helhet i sine liv innenfor barnehagens- og skolens rammer er det nødvendig at tilbudet om helsehjelp koordineres. Det er også viktig at det etableres tett samarbeid mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. Betydningen av tverrfaglig samarbeid understrekes i den nasjonalfaglige veilederen [samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier](https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier) . .\n\n## **Forutsetninger for god organisering av helsehjelp i barnehage og skole**\n\n- Et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid\n- Barnets behov er kartlagt og dokumentert\n- Planlegging og gjennomføring av helsehjelp tar utgangspunkt i barnets personlige plandokumenter, lover og forskrifter\n- Økonomi, ansvarsfordeling og ansvarsforhold er klarlagt og skriftlig dokumentert\n\n#####\n\n## **Ivaretakelse av barnets grunnleggende behov**\n\nFor barn med sammensatte medisinske utfordringer kan en viktig del av barnehage - / skolehverdagen bestå i å ivareta grunnleggende fysiologiske behov .\n\nEksempler på slike behov kan være:\n\n- å puste\n- å spise og drikke (eventuelt medisiner)\n- å tømme blære og tarm (eliminasjon)\n- å være i bevegelse\n- å hvile/sove\n- lys og varme\n- god luftkvalitet\n- god hygiene\n\nSlike grunnleggende behov er universelle og må langt på vei være dekket før barnet evner å lære og utvikle seg fysisk, faglig og sosialt. Barn med ulike sjeldne diagnoser har ulik type og grad av funksjonsnedsettelse . H va barnet trenger hjelp til og hvordan denne hjelpen skal utøves vil derfor variere. Barnehagen og s kolen må innhente kunnskap om barnets diagnose, forutsetninger og behov, samt hvilke rutiner og prosedyrer det er nødvendige å følge. Dersom barnehagen/ skole n ikke innehar den nødvendige kompetanse n , plikter de å innhente bistand fra andre instanser.\n\nDe feste barn med sammensatte medisinske utfordringer har rett til [individuell plan](https://frambu.no/tema/individuell-plan/) (IP) og [ansvarsgruppe](https://frambu.no/tema/ansvarsgruppe/) . IP er et viktig verktøy for samarbeidet mellom eleven, foresatte og de ulike tjenesteyterne, og den gir en god oversikt over mål, tiltak og ansvarsforhold.\n\n## **Ulik typer helsehjelp som ytes i barnehage og skole**\n\nI hvilket omfang barn med sjeldne diagnoser har behov for helsehjelp i barnehage og skole variere r , ut fra hvilken diagnose de har , hvor alvorlig utslagene av diagnose n er og hva slags helsehjelp det gjelder. Behovene kan variere fra enkel tilrettelegging eller påminnelser til svært store hjelpebehov i alle daglige gjøremål. Nedenfor gis det eksempler på områder der barn med sammensatte medisinske behov kan ha behov for hjelp, samt hva helsehjelpen kan bestå i:\n\n- *medisinering* (se [Rundskriv for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og SFO](https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter-fha/rundskriv/i-5_2008_rundskriv-av-11_06_08---rettet-14_08_08.pdf) )\n- *pust og ventilering* ( se [e-læringskurset PUST](https://helse-bergen.no/avdelinger/lungeavdelinga/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hjemmerespiratorbehandling/e-lering-pust) )\n- *astma og epilepsi* (se [Astma - og allergiforbundet](https://www.naaf.no/) og [Helse norge.no](https://helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/epilepsi) )\n- *ernæring og sondemating* ( se [egen te maside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3674) )\n- *eliminasjon* ( se [Helsedirektoratet](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/svelgevansker-ernaering-og-eliminasjon) )\n- f *orflytning* (lett støtte, rullestol eller annet hjelpemiddel)\n- *fysisk aktivitet og fysioterapi* (forebygge, stimulere og/eller opprettholde funksjon)\n- *hjelpemidler og tilrettelegging i hverdagen* ( se [egen temaside f rambu.no](https://frambu.no/temaer/#expand-3686) )\n- *energiøkonomisering og aktivitetsprioritering* ( se [egen temaside frambu.no](https://frambu.no/tema/energiokonomisering/) )\n\n##### **Nyttige nettsteder**\n\n- [Lovdata](https://lovdata.no/) Her f i nner du alle lover og forskrifter samlet på ett sted\n- [Knappenforeningen](https://www.knappenforeningen.no/) Foreldreforening for barn med spise- og ernæringsvansker\n- [Mick-Key](https://www.mic-key.no/) Praktisk informasjon om sonde og sondemating\n- [Spesialsykehuset for epilepsi](https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/nevroklinikken/spesialsykehuset-for-epilepsi-sse) Bistår med å få stilt riktig diagnose og gir råd om god oppfølging og behandlingen av epilepsi\n- [Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnose](https://www.lds.no/avdelinger/tako-senteret/) Tilbyr informasjon, rådgivning og kurs til fagpersoner som jobber med personer med sjeldne diagnoser og problemer med tenner eller munnhelse\n- [www.frambu.no](https://www.frambu.no/) Har både diagnosebeskrivelser og temaartikler\n- [helsenorge.no](https://helsenorge.no/sjeldne-diagnoser/kompetansesentrene) Gir oversikt over de ulike sjeldensentrene og deres ansvarsområder\n\n*Denne artikkelen ble faglig oppdatert i mars 2020*",
"# Grunnstønad\n\nDu kan søke om grunnstønad når du/barnet har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har.\n\nDu må dokumentere ekstrautgiftene gjennom kvitteringer du samler i en tremåneders-periode eller en oversikt som sannsynliggjør de nødvendige løpende utgiftene du/barnet har.\n\nNAV skriver på sine nettsider at du ikke behøver å sende inn legeerklæring, kun oppgi hvilken eller hvilke leger som behandler deg/barnet. Når det handler om en sjelden diagnose, ser Frambu likevel fordeler ved at legeerklæring legges ved med en gang slik at NAV raskt ser det medisinske og funksjonelle grunnlaget for søknaden. NAVs saksbehandlere kjenner ikke like godt til sjeldne diagnoser som mer kjente diagnoser. Det er derfor viktig at den legen som kjenner deg/barnet beskriver nøye de funksjonelle konsekvensene av diagnosen hos deg/barnet som er viktige for NAVs vurdering av søknaden om grunnstønad. I tillegg kan det vær aktuelt å legge ved spesialisterklæringer for eksempel fra barnehabiliteringstjenesten, uttalelser fra andre behandlere, skolehelsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), skole, barnehage eller andre som kan belyse ekstrautgiftenes art og omfang.\n\nVed søknad om grunnstønad sats 1 til klesslitasje på grunn av hyperkinetiske forstyrrelser, herunder ADHD med hyperaktivitet, trenger du ikke legge ved dokumentasjon på ekstrautgifter.\n\n[SIFOs referansebudsjett](https://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet) viser forbruksutgifter for ulike typer hushold og enkeltpersoner. Ditt/barnets dokumenterte forbruk må sammenlignes med SIFOs satser for tilsvarende utgifter. Det er merutgiftene som utgjør grunnlaget for grunnstønad.\n\nGrunnstønad gis til løpende utgifter, ikke til engangsutgifter.. Du/Barnet må ha utgifter høyere enn sats 1 for å kunne søke om grunnstønad. Det er [seks ulike satser](https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/grunn-og-hjelpestonad_kap) .\n\nNår flere familiemedlemmer har ekstrautgifter, kan familieenheten ses på som én søkerenhet og gis grunnstønad dersom de godkjente ekstrautgiftene for familieenheten samlet overstiger de ulike satsene.\n\nGrunnstønad ytes til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller medfødt tilstand, har nødvendige ekstrautgifter\n\n- til drift av tekniske hjelpemidler\n- til transport, herunder drift av medlemmets bil\n- til hold av førerhund\n- på grunn av fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen\n- som følge av slitasje på klær og sengetøy\n- til hold av servicehund gitt med hjemmel i forskrift\n\nPersoner med nedsatt funksjonsevne kan ha utgifter som friske personer ikke har. Har du/barnet for eksempel hjelpemidler slik som rullestol, aktivitetshjelpemidler, elektrisk seng, kommunikasjonsutstyr eller lignende som må lades eller bytte batterier? Må du kjøre bil når andre kan gå eller ta kollektivtransport på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse? Har du/barnet utgifter til en godkjent servicehund som hjelper deg/barnet med praktiske gjøremål? Må du vaske og kjøpe klær oftere enn andre på grunn av din egen eller barnets funksjonsnedsettelse?\n\nHvem kan få? Hva kan du/barnet få? Hvor mye kan du/barnet få? Hvor lenge kan du/barnet få? Hvordan søke? [Les mer om grunnstønad på nav.no](https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/grunnst%C3%B8nad)\n\nRetten til grunnstønad er beskrevet i [folketrygdloven kapittel 6](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/KAPITTEL_5-2#%C2%A76-3) .\n\nDu bør også gjøre deg kjent med [rundskriv § 6-3 Grunnstønad](https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00) . Her ser du blant annet hvordan legeerklæringen bør utformes og hvordan NAV vurderer arten og omfanget av ekstrautgiftene opp mot de ulike grunnstønadssatsene.\n\n. *Denne artikkelen ble faglig oppdatert 31. januar 2024*\n\n.",
"# Skolehelsetjenesten\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. I skolehelsetjenesten kan du snakke med helsesykepleier og noen ganger også skolelege, fysioterapeut og psykolog. De som jobber der, har taushetsplikt.\n\n## Hva er skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten er et helsetilbud på skolen for barn og ungdom.\n\nFormålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse. Skolehelsetjenesten er tverrfaglig og består av helsesykepleier og lege. I tillegg bør tjenesten ha fysioterapeut og kan ha psykolog.\n\nSkolehelsetjenesten samarbeider med skole og fastlege. Ved behov samarbeider de også med andre tjenester for barn og unge i kommunen eller spesialisthelsetjenesten.\n\nDet er helsesykepleier som utfører de fleste oppgavene i skolehelsetjenesten. Helsesykepleier har sykepleierutdanning med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge.\n\n## Hvordan ta kontakt med skolehelsetjenesten?\n\nDu trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (drop-in). Hvis helsesykepleier ikke er til stede eller er opptatt, står det ofte en beskjed på døren.\n\nKontaktinformasjonen til skolehelsetjenesten skal stå på nettsiden til din kommune eller skole.\n\nLæreren din kan også hjelpe deg med å komme i kontakt.\n\n## Hva tilbyr skolehelsetjenesten?\n\nSkolehelsetjenesten gir tilbud om:\n\n- helsesamtaler\n- [vaksinering](/vaksinasjon/barnevaksinasjonsprogrammet)\n- veiing og måling\n- undervisning i grupper og klasser om blant annet fysisk-, psykisk- og seksuell helse\n- drop-in/Åpen dør\n\nDu kan selv ta kontakt og spørre om det du lurer på. Du kan ta kontakt med en i skolehelsetjenesten hvis du har en venn som trenger hjelp.\n\nHelsesykepleier kan delta på foreldremøter og informere om skolehelsetjenestens tilbud.\n\nForesatte eller barnet vil bli kalt inn til konsultasjonene, per post eller telefon (sms). Stadig flere kommuner kaller inn digitalt via Helsenorge.\n\n## Faste konsultasjoner hos skolehelsetjenesten\n\n- [1. trinn - skolestartundersøkelse](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/skolestartundersokelse/)\n- [2. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-2-trinn/)\n- [3. trinn - veiing og måling](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/veiing-og-maling-3-trinn/)\n- [6. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-6-trinn/)\n- [7. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-7-trinn/)\n- [8. trinn - helsesamtale](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/helsesamtale-8-trinn/)\n- [10. trinn - vaksinering](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/vaksine-10-trinn/)\n\n### Temaer du kan ta opp hos skolehelsetjenesten\n\nDu kan ta opp det du ønsker i samtale med skolehelsetjenesten. Temaer som er vanlig å snakke om er blant annet:\n\n- kropp og helse\n- pubertet\n- forelskelse\n- seksuell legning, lhbtiq\n- kjønnsidentitet\n- vennskap\n- mobbing, gjelder og på sosiale medier\n- relasjoner og utfordringer med venner eller familie\n- bekymringer, stress og andre vanskelige tanker\n- vold og overgrep, gjelder også på sosiale medier\n- rus og avhengighetsproblematikk, inkludert spilleproblemer\n\nNoen ganger kan du trenge mer oppfølging. Da kan skolehelsetjenesten sette deg i kontakt med for eksempel rådgiver eller sosiallærer på skolen, fastlege, tannlege, fysioterapeut eller psykolog.\n\nNår du har vært hos skolehelsetjenesten, kan det være lurt å få bekreftelse på tiden du har vært der, slik at du ikke får ugyldig fravær.\n\n### Foresatte kan be om hjelp fra skolehelsetjenesten\n\nHvis du som foresatt opplever at barnet har helseutfordringer som kommer i veien for læring, kan du ta kontakt med skolehelsetjenesten.\n\nSkolehelsetjenesten kan, i samarbeid med skolen, sørge for ekstra tilrettelegging og tettere oppfølging av eleven. Dette kan være aktuelt hvis barnet opplever perioder med helseutfordringer, mobbing eller har en vanskelig familiesituasjon.\n\n## Helsepersonell har taushetsplikt\n\nAnsatte i skolehelsetjenesten har taushetsplikt, men det finnes unntak. De har blant annet plikt til å involvere foreldre eller foresatte i tilfeller der det er nødvendig.\n\nNoen ganger må helsepersonell gi opplysninger om deg videre, for eksempel til barnevernet eller politiet. Det kan være i situasjoner du er i fare for å skade deg selv eller andre, eller hvis det er tydelig at du ikke har det bra hjemme. Helsesykepleier vil snakke med deg og begrunne hvorfor foreldre eller andre bør involveres.\n\n### Når du er under 12 år\n\nNår du er under 12 år må helsesykepleier i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos skolehelsetjenesten og hva dere har snakket om. Helsesykepleier (eller den i skolehelsetjenesten du har snakket med) bør fortelle deg at de skal snakke med foreldrene dine og hva som vil bli sagt.\n\n### Når du er mellom 12 og 16 år\n\nNår du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir kontaktet. Det er likevel helsesykepleier som bestemmer om foreldrene dine bør informeres. I disse tilfellene bør helsesykepleier snakke med deg først og begrunne hvorfor.\n\n### Når du er 16 år\n\nEr du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke. Noen ganger må helsepersonellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at helsepersonellet kontakter foreldrene dine.\n\n## Helsestasjon for ungdom\n\nI tillegg til skolehelsetjenesten skal det være et tilbud om [Helsestasjon for ungdom mellom 12 og 20 år](/hjelpetilbud-i-kommunene/helsestasjon-for-ungdom) i din kommune. Mange kommuner har utvidet tilbud opp til 24 år.\n\nFor å finne nærmeste helsestasjon for ungdom og få mer informasjon, kan du sjekke kommunen din sine nettsider.\n\n## [Helsenorge for ungdom](https://www.helsenorge.no/ungdom/)\n\nAllerede fra du er 13 år kan du bruke Helsenorge. Les mer om hva du kan få tilgang til.\n\nReferanser\n\n[Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje.](https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten) Helsedirektoratet, 11. november 2019.\n\nInnholdet er levert og kvalitetssikret av [Helsedirektoratet](/samarbeidspartnere/#helsedirektoratet)\n\nSlik refererer du til innholdet Helsedirektoratet. Skolehelsetjenesten. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 11. mai 2023 [hentet onsdag 20. mai 2026]. Tilgjengelig fra: [https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/](https://www.helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunene/skolehelsetjenesten/)\n\nSist oppdatert 11. mai 2023"
]
embeddings = model.encode(sentences)
similarities = model.similarity(embeddings, embeddings)
print(similarities.shape)
# [4, 4] 
